By
Holger Melms
Share Alike

Except where otherwise noted, content on this site is licensed under a
Creative
Commons
License
.

Ohne hier nachzuschlagen ist wie Essen ohne Messer und Gabel (und ohne Löffel)
Nordkapp von Osten gesehen, dahinter Knivskjellodden, der nördlichste Punkt
1993
1994
1997
2002
2003
2004
2005
2006
2007
Å,å = Aa,aa  ø=ö

Historien om Fruholm Fyr

 

Krieg und Wiederaufbau

 

- In Vorbereitung -

 

Under Construction

80/65
xx/71

Die Kriegsjahre

 

 

 

Niemand dachte auf den einsam gelegenen Feuerstationen am Eismeer ernstlich über einen möglichen Krieg nach, bevor plötzlich am 11. September 1939 ein Marinesoldat vom Dritten Seeverteidigungsdistrikt eintraf, um das Seegebiet vor Fruholmen zu überwachen. Das wirkte verwunderlich auf die Mitarbeiter der Feuerstation, waren sie doch ebenfalls vom Staat angestellt und mit dem zu überwachenden Gebiet bestens vertraut. Es erschien ihnen natürlicher, den Marinesoldaten auf einem Schiff der Marine eingesetzt zu sehen. Die Verhältnisse auf der Insel waren außerdem für eine solche Überwachungsfunktion schlecht eingerichtet, da der Wachraum im Leuchtturm von Fruholmen kein seewärts gerichtetes Fenster besaß. Erst am 12. März 1940 wurden die Mitarbeiter der Station mit der Überwachung betraut. Der Marinesoldat verließ endgültig am 21. März Fruholmen.

 

80
Ingen på den avstengte og ensomme fyratasjonen mot Nordishavet hadde tenkt noe större på krig för det plutselig den ll. september 1939 kom en marinesoldat fra tredje sjöforsvarsdistrikt for å holde vakt over havområde utenfor Fruholmen. Det virket underlig for betjeningen at de em var i Statens tjeneste og kjent i område ikke fikk oppdraget. Det ville vaert mer naturlig at marinegasten hadde gjort bedre nytte for seg på et av marinefartöyene. Øen forholdene for slik vakttjeneste var dårlig tilrettelagt på Fruholmen da vakt-rommet ikke hadde vindu mot havet. Först den 12. mars 1940 ble fyr-betjeningen beordret til slik vakttjeneste. Marinesoldaten reiste for godt fra Fruholmen 21. mars.

 

Am 6. April 1940 waren mehrere fremde Kriegsschiffe vor der Küste zu sehen, aber so weit draußen, dass es nicht möglich war, ihre Nationalität zu bestimmen. Dann kam der 9. April und die Station wurde darüber informiert, dass der rieg auch noch Norwegen gekommen war. Sie hatten soweit vorausgedacht, dass sie mehrere Hundert Kilo Mehl für jede Familie eingekauft hatten, für den Fall, dass die Versorgung abbrechen sollte. Am 11. April um 22 Uhr erhielt der Verwalter die Anweisung, dass das Feuer abzuschalten sei, was auch umgehend geschah. Für Fruholmen spielte das allerdings keine große Rolle, denn es waren nur noch wenige kurze Nächte, bis die Sonne nicht mehr unterging. ### während die Kanonen im Süden donnerten.

 

Den 6. april 1940 var det flere fremmede krigsskip å se ute i havet, men så langt ute at en ikke kunne bestemme nasjonaliteten. Så kom 9. april og fyrfolkene fikk vite at krigen var kommet til Norge. De hadde vært så forutseende at de hadde kjöpt inn noen hundre kilo mel til hver familie om forsyningene skulle stanse. Den 11. april k1.22,- fikk fyrvokteren beskjed om at fyret skulle slukkes og fyret ble omgående slukket. Men for Fruholmen spilte dette liten rolle da, for det var jo bare noen netter igjen til det var lyst hele dögnet. Den 15. april var det et usedvanlig vakkert vær ved' Fruholmen. Solen skinte fra en skyfri himmel og havet lå blankt og stille så langt dye kunne se. Ikke en krusning av vind var synlig. Langt ute i nord senket den store glödende solskiven seg ned mot havet. Et uforglemmelig syn på denne årstid. Alt åndet av stille fred her, mens kanonene tordnet sörpå.

 

Die rauhe Wirklichkeit des Krieges erlebten die Leute erst, als die Radio-Station auf Ingöy am 6. Juni 1940 bombadiert wurde. Dabei wurden der telegrafist Roald Vilhelm Aronsen und seine Hausgehilfe glise Katrine Nilsen getötet ###

 

Krigens virkelige alvor gikk först opp for folket her da Ingöy Radio ble bombet den 6. juni 1940. Da ble telegrafist Roald Vilhelm Aronsen og hushjelp glise Katrine Nilsen drept, og fruen til telegrafbestyreren fikk en splint gjennom armen. Aronsen var födt 14.oktober 1921 i Hammerfest og glise Nilsen var födt 15. juni 1913.

81
Ingöy Radio ble aldri bygget opp igjen. Nå ligger tuftene öde. De veldige antennemastene har for lengst lagt seg til hvile. Deres rustne forvridde skjeletter ligger der og minner om en vond tid. fitter at flyet hadde sloppet bombene over Ingöy Radio, gjorde det en sving bortom Fruholmen, men slapp ingen bomber der.

 

 

 

Den lo. juni 194o fikk fyrvokteren telegram om at utkikstjenesten skulle opphöre. Dagen etter kom det beskjed om at den skulle fortsette. Först den 9. august kom det ordre fra Vardöhus at kystvakt, tjenesten for det Norske forsvar skulle opphöre. Men den 12. august fikk fyrvokteren brev fra Gsp. Vardö om at kystvakten inntil videre. skulle fortsette da det pågår forhandlinger. Den 29. august kom det telegram med forespørsel om betjeningen var villig til å fortsette kystvakttjenesten for tyskerne. Fyrvokteren svarte at betjeningen ikke kunne påta seg denne tjenesten,(I sin private dagbok tilföyde fyrvokter Steiro: "Det får nu bare gå som det vil.")

 

Der Krieg verursachte eine Menge Schwierigkeiten was die Versorgung mit Waren und die Post betrafen. ###

 

Krigen forårsaket mange vanskeligheter når det gjaldt varer og post. Det gikk to og en halv måned för fyrfolkene fikk tak i gjær så de kunne få bakt bröd på vanlig måte. Det var heller ingen post för 28. juni. Men etter hvert ble man vandt med alle vanskelighetene og prövde og innrette seg på beste måte. Vintrene og mörketida ble lang og trist uten lyse fra fyret og med blendede vinduer. Det var som ferdes i en mörk og livlös verden.

Bare storm og and ga avvekslling ute. Men det var jo en fordel å slippe å gå vakt. Det var også en stor fordel å slippe å ha tyskerne på holmen. Først den 29. mars 1943 kom det 3 tyskere for å snakke om opprettelse av en vaktpost på holmen. Men fyrvokteren malte forholdene her ute så vanskelige at de fikk betenkeligheter og lot det være. Den ble i stedet opprettet på Ingöyfjellet.

 

Während die Mitarbeiter der Station ###

 

Men om fyrfolkene hadde det avstengt og fredelig for det meste, så hendte det flere ganger at det kom tyske fly over holmen. Fra et av flyene ble det skutt med mitraljöse på geitene så torv-spruten stod omkring dem, men ingen ble truffet. En annen gang skjöt
82
et fly istykker omkring 5o takstein på naustet. Tredje gang et fly flöy lavt over holmen skjöt de på fyrtårnet. Man hadde inntrykk av at disse vandalene lekte seg med å skyte på det de så.

Men det som skapte den störste og mest langvarige uhyggen for fyrfolkene, var alle minene som drev mot land og eksploderte. Stadig under uvær kom det voldsomme drönn fra miner som eksploderte mot holmer og skjær. En visste aldri om lufttrykket eller splinter kunne skade folk og boliger. Dette skapte en veldig utrygghetsfölelse hos alle.

 

Zunächst wusste man nicht, wie ###

 

Til å begynne med visste man ikke hvor stor virkning en minesprengning ville ha, så da en stor hornmine ble liggende fast kloss i land på nordsiden av Fruholmen, fant fyrvokterens kone det så utrygt at hun tok med seg de tre barna og flyttet på land. Det var den 25,januar 1942, Alle bilder ble tatt ned fra veggene, likeså vegguret og glasa, kopper og annet knusbart ble tatt ut av skapene og pakket ned i til-felle minen skulle eksplodere. Den 6,februar 1942 kom et marinefar-töy, og minen ble akutt i senk. Den eksploderte ikke, I Mafjorden lå det også en mine. Denne ble tauet midtfjords og sprengt. Eksplos-jonen var ikke så voldsom eller hadde slik skadevirkning som folk hadde trodd. Fyrvokterens kone og barn flyttet da tilbake til Fru-holmen. De hadde bodd på loftet i fiskerhjemmet på Finnes. Der var det kaldt og trekkfullt og bare en liten båtovn til oppvanning. De var glade for å komme tilbake til holmen.

 

Nach und nach ###

 

Etter hvert ble det flere og flere miner rundt i område, men da folk forstod at sprengvirkni-ngen ikke var så farlig som de hadde trodd, så tok de forholdene med ro. I en hel uke lå en mine i sundet ved landingen, oppankret etter vaieren den slepte på. Men så kom et uvær fra motsatt kant og den drev bort. Til å begynne med forsökte tyskerne å uskadeliggjöre min-ene, men det ble etter hvert så mange at de ga opp å gjöre noe med dem.

Varene i butikkene på Finnes og Ingöy skrompet fort inn og hyl-lene ble tomme. Selv på rasjoneringskortene ble det vanskelig å få noe. Alle tanker og gjöremål ble derfor innstilt på mest mulig sjöl berging. Tobakken tok slutt og stemningen ble dyster blant mann-

83
folkene som brukte tobakk. Her var jo ingen mulighet for å dyrke tobakk heller.

 

 

 

Det ble også vanskelig å få tak i mel,sukker og margarin. Som erstatning for det siste, måtte man bruke levermölje og tran, Fyrvokter Steiro spadde opp en hageflekk ved husveggen mot syd og satte et gjerde av bord omkring som skydd mot vinden. De fleste ting han sådde ble mislykket, men lök og rabarbra var så hardföre at de ga bra avling. Hösten 1942 fikk han lo kg, lök og 5 kg,rabarbra, Kålen og nepene ble det ingenting av, men det ble en del ringblomster. Fyrfolkene hadde også skaffet seg en liten parsell med jord på Vikran hvor de prövde å dyrke grönnsaker og poteter. Men det ble mest slit og arbeid og liten gevinst. Av poteter ble det 4 små bötter, og av kålrabi ble det * bötte med
små knoller. Av kål og gulrötter ble det ingen ting. Men man gjorde et forsök på sjölberging også her nordligst i landet.

 

1942 war im übrigen ein gutes Jahr für die Leuchtfeuerleute von Fruholmen. Man sammelte eine Menge Möveneier und die Moltebeeren trugen reichlich Früchte. Fische gab es auch reichlich und im Herbst bekam der Verwalter 480 kg Kartoffeln zu einem Preis von 38 Öre pro Kilogramm. Er erhielt auch eine Sendung Mehl von seinen Verwandten in Alstahaug [in Helgeland].

Von Anders Stokka (einem Jugendfreund) bekam Steiro ...###

 

1942 ble forövrig et godt år for fyrfolkene på Fruholmen. Det ble samlet inn en mengde måkeegg og det ble et godt år med multebær. Fiske ble også bra, og om hösten fikk fyrvokteren tak i 480 kg, poteter til en pris av 38 öre per kg. Han fikk også en sending med mel fra sin slektning nær Alstadhaug.

Fra Anders Stokka,(en barndomsvenn) fikk Steiro sent en kasse som inneholdt gulrötter, kålhoder og rödbeter, alt i god stand. Likeså ga kua dem kalv og sauene lam. De hadde en riktig god jul på fyrstasjonen den vinteren. De hadde til og med fått tak i juletre. Det hadde de ikke hatt siden krigen kom. Til og med ekte risengrynsgröt med smöröye i hadde de den julaften.

 

Die Stationsbewohner hatten während der gesamten Kriegszeit große Mühe, das erforderliche Heizungsmaterial zu beschaffen. Hier gab es ja keinen Sommer im gewöhnlichen Sinne, man musste das ganze Jahr über heizen. ###

 

Fyrfolkene hadde under hele krigstiden et veldig strev med å få tak i nok brendsel. Her var jo ingen sommer i vanlig forstand, så man måtte fyre hele året. Parafin til lampene ble det også vanskelig å få tak i, så det ble å innskrenke seg på alle vis. För krigen var det vanlig at fyrfolkene kjöpte inn 150 hektoliter kull som ble fordelt mellom familiene. Under krigen ble det ikke

84
kull å få tak i, og så måtte man ro inn til torvmyrene ved VIkran for å spa opp torv der. Fyrvokter Steiro har fortalt at han hvert år spadde opp 3000 "torv-lomp" som ble satt til törk. Den ble senere trillet ned til sjöen og båtlastene rodd ut til Fruholmen. Der ble torven stablet opp i naustet til den skulle brukes. Torvejauen var sjelden over för i midten av august. Samtidig med torvingen, kom også höyonna, så det var travle dager hele sommeren gjennom.

 

Der Verwalter erhielt am 14. Februar 1943 die Anweisung, das Feuer in der Zeit von 5 Uhr bis ### zu betreiben, und zwar im Wechsel von 5 Minuten eingeschaltet und 10 Minuten abgeschaltet. Das war schwierig mit den Brennern, mit denen das Feuer gebaut war. Nur mit dem gemeinsamen Einsatz der Mannschaft schafften wir es.

Am 28. April 1943 erhielt der Verwalter die Anweisung, das Feuer von 23 Uhr bis ### zu betreiben. Das war ein merwürdiger Befehl, da es ja die ganze Nacht hell blieb und das Feuer kaum sichtbar war. Die Mannschaft schaffte es aber, gut durch die Kriegsjahre zu kommen. [Bis auf das letzte Jahr der Vertreibung natürlich.]

 

Fyrvokteren fikk 14. februar 1943 ordre om at fyret i tiden fra kl. 5.00 og t11 kl,8,o5 skulle være tent i 5 minutter og slukket i lo minutter. Dette var vanskelig å få til med den brenneren fyret hadde. Ken med samlet innsats fra betjeningen så klarte de det.

Den 28,april 1943 fikk fyrvokteren ordre om å holde fyret tent fra k1,23,00 til kl,ol,oo. Dette var en underlig ordre da det jo var lyst hele tiden og fyret nærmest usynlig. Men det var antagelig for å kontrollere om betjeningen utförte de ordre de fikk. Folkene på Fruholmen klarte seg bra gjennom krigsårene.

 

Im Herbst 1944 kamen Gerüchte auf, dass die Finnmark evakuiert und danach niedergebrannt werden sollte. [Das waren mehr als Gerüchte, siehe ###.] Man telegrafierte daher mir der Leuchtfeuer-Direktion und fragte nach, was zu tun sei. Es wurde geantwortet, dass man nähere Anweisungen abwarten solle. Aber von der Direktion kamen niemals nähere Anweisungen. So ### und wartete auf sein Schicksal. Sicherheitshalber packte man ein paar Koffer mit Kleidern und Wertsachen. Es erschien unvorstellbar, dass alles zerstört werden sollte.

 Erst um die Mittagszeit des 7. November 1944 ###

 

Men hösten 1944 begynte det å gå rykte om at Finnmark skulle evakueres og bebyggelsen brennes. Det ble da telegrafert til Fyrdirektören og spurt om råd hva betjeningen skulle gjöre. Det ble svart at man skulle avvente närmere ordre. Noe nærmere ordre fra Fyrdirektøren kom aldri, 3å gikk man da der utrygge og ventet på sin skjebne. For sikkerheta skyld pakket de noen kofferter med klær og verdi-saker. New det virket for dem så utrolig at alt skulle ödelegges.

Ikke för ved middagstid den 7. november 1944 gikk den uhyggelige sannheten opp for dem. Uten noe forvarsel kom en sköyte :ed navn "Löven" av Tennskjær inn til Fruholmen og sa at den hadde ordre om å hente alle, og at de måtte være klare til å reise neste kveld. De kunne bare få ta med seg det höyst nödvendige for de skulle ha så mange med seg. På de få timåne som nå var til rådighet, måtte fyrfolket utföre den verste jobb de noen gang i sitt liv kom til å utföre. De måtte nå slå hjel alle husdyrene de var så glade :

 

 

 

EINE SEITE FEHLT #############################

 

 

 

 

 

 

 

#86# Tromsö, I Tromsö var hele havna full av båter med evakuerte. Det var evakuerte over alt på land,også å kirken ble det sagt. De ble alle ombord på "Löven" om natten, og neste morgen reiste de adr-over til Tennskjaer i Malangen, Her gikk familiene fra Fruholmen 1 land,Fyrvokter Ryste og hans kone og datter måtte vente i 14 dager på Tennskjær för de fikk plass med en båt til Ålesund, Assistent Johansen og hans familie reiste til Bardu hvor hans kone Hanna hadde familie. Folkene fra Finnes ble med "Löven" videre til Lofoten.

 

Was hier geschrieben steht

 

Det som her er skrevet om evakueringen ser vel nokså like-til ut. Men se deg om i din egen leilighet, se på alt dere har samlet gjennom årene, Se på kjökkenet, alle de ting dere möysom melig har skaffet dere. Tenk dere da at dere på noen få timers varsel må forlate alt dette, bare med en koffert og noen sengklær med dere for aldri mer å se de kjære tingene igjen. Under krigen med tomme forretninger skulle de pröve å skaffe seg det aller nöd-vendigste igjen for alt det de hadde tapt. Hva hjalp det at de fikk en liten erstattning når det ikke var noe å få kjöpt ?

 

Auf Ingöy hatten einige

 

På Ingöy var det noen som ikke hadde orket å drepe dyrene sine, men bare jaget dem ut og gått. Blant dyrene var det to hest-er. Den ene hadde antagelig i uvær sökt inn i et torvskur som stod igjen. Dören hadde slått igjen og hesten omkom. Den andre ble fanget inn av de som kom tilbake etter at krigen var slutt, og den ble brukt på Årsætherbruket til ut i 1950-årene.
000

 

 

Der Wiederaufbau

 


N
ach den Verwüstungen der Deutschen lag Fruholmen länger als ein Jahr öde und unbewohnt im Meer. Nur die Vögel

 

87
Etter tyskernes herjing, lå Fruholmen öde i noe over et år. Bare fuglene hvilte da sine trotte vinger på de nakne branntomtene som gren en i mote. Ut over tårnbakken lå det strødd med tykke jernplater fra det sprenkte fyrtårnet. Oppe der fyrtårnet hadde stått, lå en haug med glass. Det var de sørgelige restene av det store förste-ordens linseverket. En avhuggd telefonstolpe lå veltet nede i bakken. Noen avsvidde bordstumper slang rundt om. Bare det gamle brønnhuset stod igjen. Her behøvde man ikke være i tvil om tyskernes grundighet, ødeleggelsen var total.

 

Im Frühjahr 1946 kamen wieder Menschen nach Fruholmen. Es war eine Arbeitstruppe, die die Leuchtfeuer-Station wieder aufbauen sollte. So kam wieder Leben und ### zwischen die alten Fundamente. Versorgungsboote kamen und gingen in einem ständigen Strom. Auf den Mauern der alten Assistentenwohnung wurde eine Baracke für die Arbeiter errichtet. Bald begann ###

 

Våren 1946 kom det igjen folk til Fruholmen. Det var et arbeidslag som skulle gjenreise fyrstasjonen. Det ble igjen liv og travelhet ved de gamle tuftene. Foringsbåter kom og gikk i en stadig ström. På muren til den gamle assistentboligen ble det satt opp en brakke for arbeiderne. Snart begynte duren fra motorer og boremaskiner å blande seg med måkeskrik og havdur. Når mineskud-dene begynte å smelle, for fuglene bort fra sitt nyfunne rugeom-råde. Menneskene hadde kommet tilbake og da var det ingen fred å få.

 

Als Vormann Mork und seine Truppe im späten Herbst 1946 zurück in den Süden reisten, waren die neuen Wohnungen für die Angestellten so weit fertig, dass die Assitenten- und Hilfsassistenten[familien?] nach Fruholmen zurückkehren konnten. Allerdings nur um dafür zu sorgen, dass im Winter nichts von den Materialien, Werkzeugen und Maschinen verschwand.

Wie die Zugvögel kamen die Sunnmöringer [Leute aus der Teilprovinz Sunnmöre] zeitig im Frühjahr 47 wieder in den Norden. Wieder ###

 

Da formann Mork og hans arbeidslag reiste sørover sent på hosten 1946, var den nye fyrbetjentboligen så ferdig at assistenten 08 reserveassistenten kunne komme tilbake til Fruholmen. Nå for å se etter at ikke noe forsvant av materialer, verktøy og maskiner i vintertiden.

Lik trekkfuglene kom sunnmøringene nordover igjen tidlig om våren 47, Igjen begynte sand og sementtobbene å rikse seg frem over de provisoriske skinnegangene. Ramlingen av blandemaskiner og kommandorop for avsted med vinden. Fra smia löd lystige hammerslag mot ambolten. Denne sommeren kom både fyrmesterboligen og maskinhuset under tak. Likeså ble det nye firkantede tårnet i jernbatong reist på det gamle fyrets plass. Da hosten kom og arbeiderne reiste,

88
hadde fyrstasjonen stort sett fått det utseende den skulle ha for mange år fremover.

 

Als sich die Dunkelheit des Winters wieder über das Land im Norden senkte, waren nur der Assistent und der Hilfsassistent mit ihren Familien wieder auf der Insel. Das waren Karl und Hanna Johansen und Henry und ## Lorentsen.

Das dritte Jahr, also 1948, wurden im Großen und Ganzen nur Feinarbeiten ausgeführt. Verputzen und Anstreichen innen und außen, ###

 

Så da vintermørke igjen senket seg over landet her nord, var bare assistenten og reserven med familier tilbake på holmen. Det var Karl og Hanna Johansen og Henry og ~ Lorentzen.

Det tredje året, altså 1948, ble stort sett finarbeide utfort. Pussing og maling både ute og innvendig. Utvendig ble husene malt med en hvitmaling som var brukket med brunt og grønt, slik at det ga en myk og var= fargetone. Den kom særlig frem i den lange vintertiden da alt var hvitt og kaldt. Da virket det så avstemmende og behagelig for dye at husene hadde litt farge.

Maskinhuset ble malt med oransjefarget mineralitt. Dette hjalp også til å gi farge til disse fargeløse omgivelser i vintertiden. De som dengang bestemte de utvendige farger på fyrstasjonen, har antagelig forstått menne-skesinnets trang til farger. Så ble husene en del år malt hvite, men senere kledt med fargede plater. Slik var husene på fyrstasjonen da jeg besökte den i 1975.
 

 

Alle Gebäude der neuen Station waren um einen zentralen Platz angeordnet. ###

 

Alle husa på den nye stasjonen var samlet i et tun. Det var planen at det skulle være et to meter höyt plankegjerde mellom husa, slik at det ble en avskjermet gårdsplass, men dette fikk man avver get, 3n slik innestengt gårdsplass ville blitt fylt med sno om vinteren og uftemkommelig. Det var best å ha åpning mellom husa så snoen fikk blåse bort.

Ved landingen var det nå stöpt kai. Den vesle bukten inn til båtstøa var murt igjen og stöpt dekke over. På en platting litt höyere, stod en 1 1/2 tonna heisekran. Fra denne gikk det skinnegang inn til naustet. Der var tre rom med god plass til en 2o fots båt i hvert rom. Fra hvert rom forte en stige opp til et rom på loftet. Her var også tre traller til å dra båtene inn på. Men denne ordningen var lite tilfredsstillende for betjeningen. Snoen om vinteren blokkerte skinnegangen og gjorde den ubrukelig. Så om vinteren måtte man bruke småbåt som man drog gjennom snöskavlene til naustet.

 

1960 erhielt man nach einem entsprechenden Ersuchen ein Bootshaus für Kleinboote direkt neben dem Kran. Das verbesserte die Verhältnisse beträchtlich. Außerdem stand dieses Bootshaus an einem sichereren Platz.

Vom Kai führt ein GRUSET Weg hoch zu den Wohngebäuden und dem zentralen Platz. Als erstes kommt man zu den Assistenten-Wohnungen ###. Die liegen an dem Platz, auf dem früher das Verwalterhaus stand. ###

Jede Wohnung hatte zwei Stuben, die Küche und die Gang/Flur in die erste? Etage. In der oberen Etage lagen zwei Schlafräume mit Schränken. Davor war ein Flur? mit

 

89
I 196o fikk man etter söknad satt op naust for småbåter like ved kranen. Dette bedret forholdet betraktelig, samtidig som dette naustet stod på en tryggere plass.

Fra kaiområde går en gruset veg opp til boligene og gårds-plassen. Först kommer man til betjentboligen som er en dobbelt-bolig. Den ligger på samme sted som den gamle fyrvokterboligen lå. Det kan nevnes at titlene for fyrbetjeningen etter krigen ble forandret til fyrmester, fyrbetjent og reservebetjent. Fyrbetjentboligen var som nevnt en dobbeltbolig med to like leiligheter. Hver leilighet hadde to stuer, kjøkken og gang i förste etasje. I annen etasje var det to soverom med skap. Uten-for var det en gang og et lite rom med håndvask og et kott.
 

 

Im Keller ###

 

I kjelleren var det rullebod med håndrulle, proviantrom, felles badstue og vaskerom. Det var to vanntanker, en for hver leilighet. På disse tankene samlet man takvann fra takrennene. Uthuset lå like ved boligen. Der var vedbod, arbeidsrom, matbod og tørkeloft. Huset var delt på midten likt til hver betjent. hvert av (mein Fleck) Litt nord f r betjentboligen stod fyrmesterboligen. Det var en enebolig med gang, to stuer og kjøkken i förste etasje og gang. tre soverum og hvert### lite rom med håndvask og et kott. Det var to klesskap på, #### soverommene. I kjelleren var det gang, pro- viantrom, vaskerom,rullebod med håndrulle, badstue, dusjrom og avkledningsrom, Under kjøkkengulvet var det vanntank med ror og, håndpumpe i kjøkkenet. Alle tre kjökkener på stasjonen var likt innredet. Det var rikelig med skap, elektrisk varmtvannstank, elektrisk magasinkomfyr med tilhenger for vedfyring.

 

Auf der Küchenbank

 

På kjökken-benken lå en gråmonstret marmorplate. Ø disse marmorplatene var det visstnok en del uenighet i Fyrdirektoratet. Det var dem som mente at det ville være den rette plassen for fyrkvinnene å knuse serviset sitt. Det var vist en tid tanken å sløyfe dem. Heldig-

90
vis ble det ikke noe av. Såvidt en vet har disse platene blitt vel  mottatt av stasjonens kvinner. De var pene, lette å holde rene og tok seg godt ut. I ene enden av marmorplaten var det en rustfri stålplate med to oppvaskkummer, På veggen ved siden av vannpumpen var det utslagsvask. Når det gjaldt elektrisk komfyr og varmtvanns-tank, så var det ikke ström til disse i den tiden fyret var sluk-ket. Men man kjörte en dieselmotor noen timer når kvinnene skulle steke bröd, for det var ingen annen bakerovn på den nye stasjonen
.

 

Mitten zwischen den Wohnhäusern ging der Weg zu

 

Midt mellom boligene gikk veien til do, eller "donkehuset" som det ble kalt. Det hadde tre rom, et til hver leilighet. Det var plassert på det mest værharde stedet i område.

Et stykke nordenfor fyrmesterboligen stod uthuset. Der var vedbod, arbeidsrom, matbod for ting som tålte frost og tørkeloft. I den andre halvparten av huset hadde Fyrvesenet tre rom. Litt nord for uthuset var det fra nytt av 4 store solartanker og nord for disse en stor betongmur for å beskytte gårdsplassen mot havet. Inn mot tårnbakken der veien til tårnet begynte, lå maskin-huset. Det var en firkantet bygning i jernbetong med flatt tak. Inngangen hadde et stort trappearrangement med bislag og 4 dorer og utoverrekkende tak. Fra bislaget var det dobbeltdorer inn til kraftstasjonen.

 

Dort standen zwei 18 PS und ein 9 PS Lister Dieselmotor mit angeflanschten Generatoren.

 

Der var det to 18 hester og en 9 hester Lister dieselmotorer med tilkoblete generatorer. Innfelt i midtveggen en bryter og instrumenttavle. Der var også alarmkontroll og blinklam-per som viste fyrets funksjon når strömmen var satt på. En dor forte inn til verkstedrommet. Der var to arbeidsbenker, verktoy-skap og plater på veggen hvor forskjellig verktoy var lett tilgjen-gelig,Der var også elektrisk varmtvannstank og håndvask. En dör-förte inn til tavlerummet. Der var det bare elektriske monteringer i forbindelse med instrumenttavlen og spenningsregulatorene. En dor forte fra verkstedet og inn til rekvisitarommet,Der var det

91
bare hyller og skap av forskjellige slag hvor reservedeler oppbeva-rtes.

 

Vom Maschinenraum führte eine Tür

 

Fra maskinrommet forte en dor inn til vaktrommet. Der var det en lenestol,to trestoler,ett bord,ett skap og skrivepult for de meteorologiske observasjoner. På en hylle på veggen stod vindmåleren og en barograf. På veggen under klokken hang kviksölvbarometeret. På bordet var det en linjetelefon og en hustelefon. Oppe på skrive-pulten var det radiosender og mottager for den meteorologiske Værtjenesten.

Fra maskinrommet förte en trapp ned i kjelleren, En gang gikk etter midten av kjelleren. På den ene siden var det en stor stöpt vanntank hvor man samlet takvannet. På andre siden var det to rom og i enden av gangen var fyrrommet med brennselsrom ved siden. Det ble ikke montert noen fyrkjele der da motorenes kjolevann ble brukt til oppvarming av huset.

 

Der neue Leuchtturm war vierkantig

 

Det nye fyrtårnet var firkantet med en brukket kant överst. Foran inngangen til tårnet var det et stort bislag med to dobbelt-dörer, På taket av bislaget stod et fyrlampehus med oppgang til lykten gjennom en luke i gulvet. Alt hosten 1948 ble det satt inn en parafinlampe i dette bifyret så det brant vinteren -48 og -49, Fyrtårnet var stöpt i jernbetong og var 14 m,höyt, Innvendig hadde det 4 etasjer, Mellom hver etasje var det stöpte trapper. I överste etasje var det et rom som ble brukt av Kystforsvaret, En vindeltrapp forte opp til lyktehuset. Lyktehuset var rundt og av stöpejern. Det var en höyde med glassruter som var satt inn i skråstilte jernspros-ser av stöpejern. Taket som var av støpejern, hvilte på disse tykke jernsprossene. Fra kanaler oppe under taket og en utstående kant
på taket, blåste det stadig luft av samme temperatur ut-og innvendig på lykterutene. Dette gjorde at det ikke dannet seg is, samtidig som luftstrømmen utvendig feiet enden vekk av lykterutene. Den utstående kanten på tårnet hjalp også til å kaste anden over lyktehuset. Dette nye fyret var en kjempeforbedring i forhold til det gamle fyret.

 

Im ### wurde eine Linse 4. Ordnung installiert. Das waren ###

 

92
1 -lyktehuset ble det montert en 4-ordens linse. Det var to runde kranser med prismer og i midten en rund linse omlag så stor som en tallerken. Disse prismene var hvelvet mot hverandre og midt mellom dem stod to 1ooo-watts llo-volt elektriske lyspærer. En i bruk og den andre i reserve. Reservepaera skiftes automatisk inn når hovedpara ryker. Linsene blir dradd rundt av en elektrisk motor. Lysstrålen som går ut er på 2 290 00o hefnerlys og har en lysvidde på 18 naut-leke mil og gir et lynblink hvert 2o.sekund.

Ds arbeidslagene reiste sörover hosten -48 var bygningene ferdige, men ikke det elektriske utstyret. Bare bifyret skulle brenne den vinteren med parafinlampe. Det var nå ansatt ny fyrmester og fyrbetjent. Bare reservebetjenten var igjen fra det gamle fyret.

 

Es wurde ein ### Winter ###

 

Det ble en fæl uvaersvinter hvor sjöen brot inn over gårdsplassen og fylte fyrrommet i maskinhusets kjeller med sjø og grus. Det skapte også stor uhygge da reservebetjenten l, desember fant fyrmesteren dåd på kjøkkengulvet, mena en liten kattunge lekte rundt ham. De få menneskene som var igjen var glade da mørketida var over og våren kom. Da kom de siste arbeidslagene som skulle gjøre fyr-stasjonen helt ferdig og rydde, rive og planere. Den sommeren ble det bygget en trapp av Impregnert plank oppover tårnbakken for å lette adkomsten til tårnet i vintertiden. Den ble på loo trinn.

 

Im Nebenfeuer wurde die Paraffinlampe gegen zwei 200 Watt 110 Volt Glühbirnen getauscht. ###

 

I bifyret ble parafinlampen skiftet ut med to 2oo-watts llo-volts elektriske lyspærer. Den ene som reserve. En elektrisk drevet tegngiver ga lysblinkene. Lysstyrken ble 433o hefnerlys. Det ble flere år senere satt opp snöskjermer rundt fyrlykten. Arbeidsbrakken som var satt på tuften til den gamle assistentboligen ble kjøpt og revet av en mann fra Svartvik på Hjelmsöy.

Etterpå ble murene fjernet og slått i stykker til fyllmasse i vegene. Beskyttelsesmuren mot havet nord for husene og ved naustet ble bygget denne sommeren og naustet reparert. Da arbeidslagene reiste tidlig på hosten -49 var den nye fyrstasjonen ferdig, og fyret ble tent den 12. august 1949.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Zum vorherigen Kapitel / Previous chapter 

Nach oben / Top of page (chapter)

weiter zum nächsten Kapitel / Next chapter

29.12.2008

(Last upload)